Sagatun Borettslag

Brukervurdering: 5 / 5

Hvem eier borettslaget? Hvordan er borettslaget finansiert? Hva går husleia til? Hva er boligbyggelagets rolle? Borettslag bestemmer selv.

Mange tror at når de bor i borettslagsbolig "bor de i boligbyggelaget". Dette stemmer ikke, selv om boligbyggelagets arbeid betyr mye for god service.
Boligene som boligbyggelagene bygger organiseres oftest i borettslag. Borettslaget er et eget selskap som eies av de som bor der. Når du kjøper en bolig i et borettslag, blir du samtidig andelseier i dette selskapet og får borett til boligen du har kjøpt. Du kan også fritt omsette boligen til markedspris.
Andelseierne i borettslaget eier bygninger og tomt i fellesskap, og tar sammen beslutninger om oppussing, vedlikehold og påkostninger av bygninger og fellesarealer. En gang i året holder borettslaget generalforsamling hvor regnskap og budsjett gjennomgås og for eksempel påbygninger behandles. Generalforsamlingen velger et styre som tar seg av den daglige driften.

Forhold til boligbyggelagene. Boligbyggelaget eier ikke borettslagene!
Noen tror at boligbyggelagene eier og styrer borettslagene. Dette stemmer ikke. Boligbyggelagene er forretningsførere og tjenesteleverandører for borettslagene. Dette innebærer at de krever inn den månedlige fellesutgiften (husleie), står for regnskapsføring, håndtering av lån og forsikringssaker samt oftest kan tilby en omfattende teknisk, juridisk og økonomisk rådgivning. Boligbyggelagene tar seg også av kjøp og salg av brukte borettslagsboliger. I tillegg bidrar boligbyggelagene med å skape gode bomiljøer ved å tilby f.eks vaktmestertjenester, barnehager, formidling av boliglån og andre borelaterte tjenester.
Borettslag og boligbyggelag er underlagt borettslovgivningen: lov om boligbyggelag og lov om borettslag. Lovene er nå under revisjon.
Medbestemmelse. Du mister ikke muligheten til å bestemme selv! Et borettslag eies i fellesskap av dem som bor der. Alle har anledning til å påvirke forholdene i borettslaget.Du har mange fordeler og rettigheter som ofte mangler i andre boformer. Etter eget initiativ kan du være med å bestemme hva penger skal brukes til og hva som skal prioriteres. Generalforsamlingen kan gjerne gi styret instrukser for lagets drift.
Hovedregelen er at borettslaget i fellesskap bestemmer alt utvendig dvs. om fellesarealer, bygninger og tomt, mens den enkelte beboer/andelseier selv bestemmer over alt innvendig i sin egen bolig. Dette betyr at den enkelte andelseier kan pusse opp og bygge om innvendig så lenge det ikke berører "fellesområdet" i borettslaget. Hva som er fellesområdet til borettslaget innebærer imidlertid en del gråsoner som en må være obs på. Dette gjelder feks. rørsystem, elektrisk anlegg, bærevegger etc. Det vil derfor uansett være lurt å kontakte styret før en går i gang med store innvendige arbeider.

Månedlig fellesutgift. Husleia er den "månedlige andel av fellesutgifter" for hver bolig i borettslaget. Størrelsen bestemmes av borettslagets egne organer, dvs. av beboerne selv. Bygging av borettslag blir ofte finansiert med et felles lån – som regel gjennom Husbanken - og med innskudd fra andelseierne(beboerne). Senere kan borettslaget ta opp nye lån til rehabilitering, vedlikehold, nye balkonger m.v. Som andelseier i borettslaget svarer du for nedbetalingen av din del av borettslagets felles gjeld gjennom de månedlige fellesutgiftene, eller "husleia". Din del er regnet ut på bakgrunn av en fordeling mellom boligene i borettslaget. Foruten å dekke renter og avdrag på din andel av borettslagets felles lån, dekker den månedlige fellesutgiften også din andel av kostnadene til drift av borettslaget, for eksempel:
Kommunale avgifter, eiendomsskatt, vedlikehold, bygningsforsikring, varmtvann, strøm på fellesområder, snøbrøyting samt honorar til styret i borettslaget og betaling for bolygbyggelagets tjenester..
Samlede bokostnader for den enkelte beboer i et borettslag pr. måned blir dermed : Månedlig fellesutgift, utgift på personlig lån, utgifter til energi og innboforsikring.
Finansiering og innskudd. Et borettslag er oftest finansiert slik at hver enkelt beboer slipper å ta opp så mye personlig lån. Dette gjør at flere får mulighet til å komme inn på boligmarkedet på en trygg måte. Et nytt borettslag er som regel finansiert med et felleslån i Husbanken. Dette lånet dekker ca. på 60-70% av byggekostnadene. Resten må den enkelte beboer dekke i form av et innskudd når de kjøper boligen: Om for eksempel den totale byggekostnaden på den nye boligen du kjøper er 800.000 kroner, og husbanklånet er på 500.000, må du selv skaffe til veie 300.000 kroner til innskuddet.
Husbanklånet betaler du gjennom den månedlige husleie (fellesutgiftene). Etter hvert som borettslaget betaler ned på felleslånet, krymper også din andel av dette lånet. Noen borettslag velger å justere ned de månedlige fellesutgiftene. Andre satser på utbedring eller fornyelse av borettslaget. Renteutgiftene på felleslånet i Husbanken er i praksis fradragsberettiget ved ligningen, liksom renten på det lån andelseieren har tatt op til innskuddet. Boligbyggelaget sender etter årsskiftet ut en oversikt til hver andelseier om hvor stort beløp som kan trekkes på selvangivelsen, hvor stor andel av borettslagets fellesgjeld som ligger på den enkelte bolig osv.
Forsikring --> Du må ordne innboforsikring selv! Borettslaget har felles forsikringer som dekker bygninger mot brann, vannskader og en rekke andre forhold som kan inntreffe. Men beboerene må selv sørge for å forsikre møbler og annet innbo. Spør boligbyggelaget om tilbud på hjemforsikring. Mange har forsikring gjennom avtaler i fagforening o.l.

Vedlikehold --> Noe vedlikehold har du selv ansvar for!
Hovedregel er at ytre vedlikehold er borettslagets ansvar. Dette betyr at maling, fasader, tak, ytterdører m.v. er borettslagets ansvar. Inne i boligene er det beboeren selv som må sørge for vedlikehold. Husleiekontrakten regulerer dette nærmere.
Styret i borettslaget kan gi informasjon om hvor grensene mellom indre og ytre vedlikehold går.
Dugnader: I borettslagene er det lange tradisjoner for dugnader, men i dag begrenses dette ofte bare til en våropprydding. Et vakkert og godt vedlikeholdt område gir et godt bomiljø, dessuten er dugnaden en anledning til å bli bedre kjent med naboene. Enkelte borettslag har også gått løs på større oppgaver, enten det er snakk om anlegg av akebakke, innredning av kjellerlokale eller ungdomsklubb. Dugnad er en mulighet til å skape miljø og samhold i et boområde, og ved at beboerne går sammen på denne måten, sparer de både sin egen og borettslagets økonomi.

Brukervurdering: 0 / 5

 There are lots of places you can get help with Joomla!. In many places in your site administrator you will see the help icon. Click on this for more information about the options and functions of items on your screen. Other places to get help are:

• Support Forums
• Documentation
• Professionals
• Books